2010.12.21
Gi ungene makt gjennom et mangfold av godt jugd kommers og kunst

Kjersti Lersbryggen Mørk,
Norsk barnebokinstitutt


Barneboka seiler under falskt flagg. Forfattere og illustratører med kunstneriske ambisjoner kaster barnet ut med badevannet når de leker og eksperimenterer seg fram til uttrykk som ikke alle barn liker eller forstår. Dette hevdes av voksne, som står i særlig god kontakt med barn og barnet i seg selv. En kritiker har ikke klart å få ett eneste barn til å like en barnebok hun selv er særdeles skeptisk til. Underlig.


Roper jeg på resepsjonsforskning? Egentlig ikke. Barn er like ulike som voksne. Noen liker Solstad, de fleste liker Elstad. Hvor mange kvinner og menn i gata må like 17. roman for at den skal kunne betegnes som god litteratur for voksne?


Likandes litteratur står støtt på egne bein. Smalere utgivelser sikres av støtteordninger. Heldigvis. Dermed får barn tilgang til bøker som også er til å få kaffen i halsen av.


Kurtby av Erlend Loe er en slik bok. Den er skrevet som en satirisk framstilling av tragedien i Knutby. Kurt blir Kurtbys nye pingpongpastor, mens kona Anne Lise må kjempe for retten til å ha andre interesser enn hekling og Jesus. Etter gjentatte trusler om helvete og knipsning på tissen lykkes det Kurts kone og barn å frigjøre familien fra sektens vold. Slikt bør barn ikke lese. Loe hisset på seg mange voksne i det barnelitterære kretsløpet. Bokhandlere fjernet boka fra hyllene, en lærer rev boka i stykker foran elevene. Noen fant den støtende, andre mente satiren ikke kan forstås korrekt av barn. Jeg skal ikke underslå at Kirsti Bruds trusler til Anne Lise, ”pass deg så du ikke sklir og slår hodet dødelig hardt mot blandebatteriet slik pastorkoner bruker”, gir en annen mening for dem som kjenner tragedien. Men må man være rakettforsker på 40+ for å se det urimelige i skildringene av maktmisbruk og religiøs fundamentalisme? Dette er bare barnemat for barn av ironigenerasjonen.

Kurt Johannessen og Øyvind Torseter har laget bildeboka Eg er ein frosk – en surrealistisk, haiku-inspirert tekst ledsaget av papirklippede tablåer – der vi i glimt skimter både forgjengelighet og evighet. Boka har begeistret og forarget. Forargelsen synes størst over begeistringen boka vakte hos voksne – barn er ikke interessert i surrealisme, må vite – og de begeistrede er formodentlig finkulturelle snobber. Boka betegnes også som utilgjengelig for barn på grunn av manglende identifikasjonsmuligheter og en komplisert setningsstruktur. Barneperspektivet etterlyses. Men hvem forvalter dette perspektivet? Hvem kan påberope seg evnen og retten til å lese som et barn? Er barns fremste egenskaper manglende erfaringer og begrensede forutsetninger?

Norske bildebokskapere har i flere år stått bak bøker om kontroversielle tema. Jeg tenker blant annet på Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus. Boka, som skildrer en voldelig far fra et barns perspektiv, er sterk kost – særlig for voksne. I Danmark har Oscar K og Dorte Karrebæk gitt ut en rekke bildebøker som utfordrer grensen for hva barnelitteraturen kan inneholde. Børnenes bedemand handler om hr. Jørgensen, en barbershop-syngende gravferdskonsulent som har spesialisert seg på begravelser av barn. I Idiot! møter vi den mentalt handikappede August og hans mor. August plages av andre barn og har kun en plastpose til venn, og til slutt velger den aldrende moren å ta sønnen med seg i døden med sovepiller. Barsk bok – for barn?

Over jul kommer nok en grensesprengende bok fra Oscar K og Dorte Karrebæk. Lejren er fortellingen om en gruppe barn som hentes i buss og fraktes til en leir som minner mer om en konsentrasjons- eller flyktningleir enn en sommerleir. Som allegori over barndommen kan Lejren leses som en ekstrem variant av romantikkens barndomskonstruksjon. Dikotomiseringen mellom barn og voksne eskaleres, vesensforskjellene betones. Barnet fastholdes i barndommen, totalt maktesløs, enten det er som engel eller djevel.


Paradoksalt nok kan kravet om det enkle, uskyldsrene og likandes litterære univers for barn nettopp være en form for gettoisering av barndommen. Gi ungene makt gjennom et mangfold av godt jugd kommers og kunst.


Dahle, Gro og Svein Nyhus: Sinna mann (2003), Cappelen
Johannessen, Kurt og Øyvind Torseter: Eg er ein frosk (2010), Omnipax
Loe, Erlend: Kurtby (2008, 2009), Cappelen Damm. Illustrert av Kim Hiorthøy
Oscar K og Dorte Karrebæk: Børnenes bedemand (2008), København: Gyldendal, Idiot! (2009) og Lejren (2011), Høst & Søn